hits

maarthesofie

Blogg om hverdagens opp å nedturer

KJÆRE HELSENORGE, ER DET VIRKELIG DETTE VI FORTJENER?

  • Publisert: 06.12.2017, 17:09
  • Kategori: Tanker
  • Jeg er så sur, så sint og så såra, etter dagens tur hos DPS fikk jeg meg et virkelig sjokk hvordan det er å slite psykisk her i norge. Etter 5 måneder med venting har jeg endelig fått en ny behandler, trodde jeg. Jeg tenke på hvor deilig det skulle bli å endelig få den hjelpen jeg så sårt trenger, endelig skulle jeg få noen å dele tanker med igjen. Men jeg må virkelig si jeg er skuffa. 

    I dag var mitt andre møte med ny behandler, og under timen får jeg vite at denne personen kun skal være min behandler i noen måneder før jeg igjen må bytte og få en ny behandler. Tankefull om hvorfor jeg skal få enda en ny behandler spør jeg. Denne personen har egentlig ingenting i min avdeling å gjøre, denne personen er egentlig ansvarig og har området på et helt annet tema enn hvorfor jeg er der. Hvorfor er det ikke mulig å kunne få en og samme behandler over lengre tid? Er det virkelig meningen av vi som trenger hjelp skal være kasteball i systemet? Fordi det er akkurat sånn jeg føler det nå. Nå skal jeg altså ha denne behandlere et par måneder før jeg nok en gang må bytte. I tillegg mener behandleren at dette er lurt, det er lurt å bytte behandlere ofte, fordi det hjelper å bearbeide sier behandleren til meg. 

    Men fortell meg en ting, hvordan kan det å bytte behandler ha noe effekt på en som ikke stoler på mennesker? En som sliter med å i det hele tatt å ut av døren og er redd for å møte nye mennesker. Fortell meg igjen hvordan jeg skal være nødt til å fortelle min historie på nytt hver eneste gang jeg får en ny behandler, hvordan skal det hjelpe meg? Fordi jeg vet med meg selv at det ikke kommer til å hjelpe, tvert i mot, det kommer til å ha motsatt effekt, nettopp fordi det å be om hjelp krever så mye fra meg selv. Fordi jeg har vanskelig for å stole på folk, for å åpne meg til nye mennesker. Nettopp fordi jeg har opplevd det jeg har opplevd i oppveksten og fremdeles opplever. Hvorfor skal jeg måtte føle meg som en kasteball som ingen vil ha?


    Samtidig må jeg fortelle hvordan hele timen startet, da behandleren forteller meg at de ikke tror jeg har behov for hjelp. Behandleren mener jeg ikke trenger hjelp fordi jeg møter opp med et smil om munnen og er hyggelig, jeg trodde det var vanlig folkeskikk men det er tydeligvis sånn man sier at man ikke trenger hjelp. Jeg er så såra og så sint, hvem er denne personen til å sitte der å si at jeg ikke trenger hjelp? På grunnlag av at jeg smiler? Så nå skal man ikke kunne smile heller fordi da trenger man ikke hjelp. Etter å ha møtt meg en gang, så legger denne personen alle grunnene sine på at jeg ikke trenger hjelp, fordi det virker som om jeg har det bra. 

    Jeg synes det er helt forferdelig at vi har et sånt system for helsenorge, at man ikke kan smile uten å trenge hjelp og at man skal føle seg som en kasteball. Hele systemet burde bli bedre, det burde bli bedre tilbud og mindre ventetid. For nå står jeg her igjen, etter 2 timer med psykolog på venteliste, for gang på 1år. Jeg føler meg svikta

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

  • Publisert: 06.12.2017, 17:09
  • Kategori: Tanker
  • 5 kommentarer
  • 5 kommentarer

    Runar

    06.12.2017 kl.17:42

    Du kan jo betale for behandling av egen lomme. Da får du nok bedre hjelp enn nå.

    ABÅ

    06.12.2017 kl.18:03

    Runar: dårlig forslag for folk flest. Privat behandling er svindyrt.

    Og DPS-klinikkene er stort sett ræva. Det florerer av klager og tilsynssaker mot dem, og de blir felt gang på gang.

    Og du med bloggen: Ikke nøl med å klage til fylkeslegen om du ikke får hjelp eller ikke blir tatt på alvor! Jeg har hatt datter som har slitt, og jeg vet hvor mange elendige behandlere det er på disse klinikkene. (Hun klaget etter en ufyselig avvisning, og det ble oppvask, tilsynssak, og orden på en del etterpå. ) Men innimellom dukker det opp noen flinke også. Kanskje det faktisk er en fordel å bytte etterhvert, så du blir kvitt den "synseren" du har fått deg nå. Nå kan han jo også ha forsøkt å provosere deg for å se reaksjonene, men det var i så fall en dum måte å gjøre det på.

    Ikke finn deg i avvisning. Og la han gjerne lese innlegget ditt..og kommentarene. :) Men husk også: Du må snakke, snakke, snakke og få frem alt du sliter med. Psykologene er ikke synske , ikke tryllekunstnere eller tankelesere. Jobben deres er å lytte, komme med kommentarer , og prøve å få pasienten til å hjelpe seg selv ved bla. å bryte visse mønstre i adferd, tankegang, reaksjoner, med mer.

    Har du problemer med å åpne deg muntlig og er bedre på å gjøre det skriftlig, så skriv og la psykologen lese det.

    Sarah Nazeem

    06.12.2017 kl.18:45

    Vet ikke om du har lest noen av de blogginnleggene jeg har skrevet om min egen erfaring med psykiatrien og (særlig) DPS, men jeg kan love deg at du både har min fulle forståelse (for hvordan det er) og sympati! <3

    Kanskje sliter de med kapasiteten, vi får gi dem litt velvile for den biten. Men jeg tror de trenger litt ekstra kursing i medlidenhet og kommunikasjon (det siste er i hvert fall mulig); det går i hvert fall an å formidle ting på litt finere vis. Jeg er veldig enig med kommentaren fra ABÅ over. Skriv gjerne til Fylkesmannen - det er ikke nødvendigvis slik at de hører på oss, men de trenger å få vite hvordan det fungerer i praksis. Ellers vil det jo ikke skje endring. Og jeg tror heller ikke det vil skade å få en annen terapeut enn den du har nå. Jeg også smilte og var helt borte vekk - samtidig som jeg sa (som sant var) at jeg hadde forsøkt å ta livet mitt og ikke orka leve mer. De ville ikke tro det, og forandra på testscore-resultatene min fordi det jeg sa ikke passa med det de tenkte. Smil kan være ganske skummelt i psykiatrien. Sminke og rene klær også. Men hva du enn gjør, ikke gi slipp på disse tingene. Jeg vet at mange gjør det, for ellers blir de avvist og får ikke hjelp. Men hvis vi gir slipp på oss selv på denne måten, blir det bare enda tyngre å reise seg igjen - og vi får ikke nødvendigvis hjelp av den grunn heller... So, hold on!!! Hold on to what you got!!

    (Skrev et innlegg om dette, "5 råd for å overleve som pasient i psykiatrien", og det mener jeg virkelig! Det er noe i systemet som gjør at man risikterer å bli enda mer skadet enn man var i utgangspunktet. http://sarahnazeem.blogg.no/1507818665_5_rd_for__overleve_som_pasient_i_psykiatrien.html )

    Sender deg bare en masse gode tanker og en STOR klem! <3 <3 <3

    Toril

    06.12.2017 kl.20:38

    Innlegget ditt ble fanget opp av min oppmerksomhet ettersom jeg sitter i samme båt sjøl. Det er utrolig leit vi som er psykisk syke skal streve sånn med å bli sett og hørt. Hvorfor kan de ikke møte oss pasienter på veien? Jeg har gått til dps lenge, men har i den siste tiden blitt vanskelig forhold mellom behandler og meg. Får jeg byttet behandler? Svaret er nei. Jeg er på vei til å sjekke ut med fastlegen om å bytte dps, for å se om det kan bli bedre og blitt sett og hørt. Ikke greit å høre om folk som ikke er fornøyd med dps til tider, og det er viktig ar dette kommer frem. Sett ord på det og del det med noen. Det er ikke godt å sitte med det alene, og håper virkelig for din del du får hjelpen du trenger og ikke blir avfeid.

    En gang gikk det greit å være psykiatrisk pasient, men nå er det elendeig og krevende. Den gang så de meg, men ikke nå.

    Jon B. Hansen

    07.12.2017 kl.13:51

    Hei,

    Utrolig trist lesning for en som har praksis i de systemene du nevner. De fleste menneskene i helsesektoren prøver å gjøre så godt de kan, men dessverre er det mange som deg som har hatt et uheldig møte med hjelpeapparatet når de virkelig trenger hjelp.

    Ja, det er kapasitetsproblemer, men det burde være mulig å ha en fast kontaktperson/behandler som gir oppfølging og kontunitet for pasienten.

    Kan ikke forstå hvordan din behandler kan mene at det er lurt å bytte behandlere ofte, da mennesker i sårbare situasjoner og med ulike psykiske utfordringer gjerne etterspør stabilitet i det relasjonelle forholden med sin behandler.

    Den eneste grunnen til å bytte behandler må nesten være hvis man har en lite adekvat kjemi og man føler at det er liten progresjon i behandlingsløpet.

    Uansett, ønsker deg en god dag videre og håper at du øyner å se lystbetont på fremtiden, selv om det selvfølgelig ikke er lett når man er i en vanskelig situasjon, og man kanskje i tillegg ikke føler seg sett og hørt.

    Mvh Jon

    Skriv en ny kommentar