SLUTT Å KLAG, DU HAR IKKE LOV TIL Å KLAGE

God formiddag!

Jeg har virkelig begynt å få en god rutine på morgnene, jeg står opp til en vettug tid, jeg spiser frokost, jeg fikser meg og jeg gjør meg klar til jobb. Jeg har vært så dårlig på å spise frokost, men nå trenger jeg det, jeg klarer meg ikke uten frokost! Jeg begynner på jobb kl 14 og skal jobbe i hele kveld, men jeg kommer nok med et innlegg i løpet av kvelden når jeg får tid til å legge det ut. 

En ting som virkelig irriterer meg om dagen er når folk forteller meg at jeg ikke kan være sliten. Hvorfor kan jeg ikke det? Jo nå skal du høre, fordi jeg kun jobber 4 dager i uken så har jeg ikke noe å klage på. Fordi jeg jobber ikke fult og jeg jobber ikke hver dag. Det er helt latterlig og jeg blir så sint. Jeg blir sint fordi jeg så veldig ønsker å kunne jobbe hver eneste dag, jeg skulle ønske jeg var frisk nok til å jobbe hver eneste dag, at kroppen min tålte å jobbe hver eneste dag! Jeg er vandt til å måtte jobbe for det jeg ønsker meg, og nettopp det har jeg gjordt siden den dagen jeg fikk lov til å begynne å jobbe. Jeg var 13 år og hadde så veldig lyst på hest, og eneste måten jeg fikk det på var å jobbe. Så helt siden jeg var 13 år til november i fjor har jeg stått på og jobbet. 

Derfor føler jeg meg så maktesløs, så hjelpesløs nå som kroppen protesterer så fort det blir for mye. Jeg vil gjerne, fordi det er så mye jeg vil, og jeg hater virkelig å være avhengig av andre, jeg vil og kan klare med selv. Jeg blir flau. Og enda mere vondt gjør det når noen kommer å forteller meg at jeg ikke skal klage, at jeg ikke har lov til å klage om jeg er sliten. Jeg jobber så hardt med meg selv hver eneste dag jeg skal på jobb. Jeg må psyke meg opp så utrolig mye for å klare å bare gå ut av døren her. Tanken på å skulle møte så mye fremmede folk, tanken på at de hvert eneste minutt kan dømme meg, det skremmer meg og jeg hater det. 

Men jeg burer meg ikke inne av den grunn. Jeg går over dørstokken, jeg kommer meg ut og jeg kommer meg igjennom en arbeidsdag. Selv om jeg i løpet av en arbeidsdag føler meg fortapt og har mest lyst til å gråte, jeg går igjennom uttallige angstanfall og jeg gjemmer meg på do hver eneste gang det blir for tøft. 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg