Sosial angst og all annen angst kan dra seg en viss plass og bli der. Jeg er så ekstremt lei av at den skal ha overtaket og la meg føle meg så dårlig og få meg til å føle meg som en dritt. Jeg vil være sosial, jeg vil kunne gå ut blant folk og føle meg bra uten å være redd for at folk tenker stygt om meg. For hvor mange er det som egentlig bryr seg om hvordan du ser ut eller er ? Jeg er dritt lei å nå vil jeg ha tilbake livet mitt, gleden.
BLOGGEN:
Bloggen er helt klart det som har hjulpet meg mest på vei, den har gjort at jeg tørr og legge ut ting, tørr å snakke om det. Bloggen er min og her er det jeg som bestemmer, dette er mitt sted, mitt sted til å kunne blomstre og skrive. Blogging har fått meg hekta og jeg føler nesten på det presset av at jeg må legge ut innlegg hver eneste dag. Men det er også litt godt, for det gjør at jeg må utfordre meg selv litt, tørre å presse meg litt, noe jeg har godt av.
TRENING:
Nå har jeg kun trent i noen få uker, men all den energien og selvtilitten som jeg får. Treningen har gitt meg noe å se frem til, noe å glede meg til og nå så gleder jeg meg over å trene.
VÆRE AKTIV I STALLEN:
Stallen har helt siden jeg var liten vært mitt fristed hvor ingen får si eller gjøre meg noe vondt, og de siste årene har det ikke vært så lett å være i stallen og hatt alle de negative tankene, men nå har endelig lysta og gleden begynt å komme tilbake. Jeg har funnet en kompis jeg har så god kjemi med og vi jobber så bra sammen, det har mye å si for meg og min trivsel! Samtidig som det gir meg en flott mulighet til å prate med folk jeg ikke kjenner så godt. Det føles ganske greit å prate med folk man ikke kjenner også.
VÅGE Å VÆRE MEG SELV:
Er det virkelig noe jeg må tørre å gjøre så er det å senke skuldrene og slappe av. Jeg må rett og slett gi litt mere faen og bare være meg selv, liker ikke folk det så er det demmes problem å ikke mitt. Jeg er den jeg er.
VÅGE Å TA KONTAKT MED ANDRE MENNESKER:
Jeg har to jobber, to jobber som krever veldig mye samhandling med mennesker. Jobben min består av å hjelper kunder med det de trenger hjelp til og som oftest så blir det småprat også. Jeg må bli flinkere til å stole på det jeg vet og min kunnskap i jobben, fordi da blir det også lettere for meg å ta kontakt. Det å presse meg selv til å kontakte andre mennesker eller delta i en samtale er noe jeg vet jeg må bli flinkere til, det er vel her angsten ligger. Angsten for å si noe dumt eller hvordan jeg vil se ut om jeg sier det og det.
Jeg er klar, klar til å ta tak i livet og få kontroll over meg selv igjen!