DET ER IKKE AKSEPTERT Å VÆRE PSYKISK SLITEN

Hei!

En ting som virkelig irriterer meg om dagen er når folk forteller meg at jeg ikke kan være sliten. Hvorfor kan jeg ikke det? Jo nå skal du høre, fordi jeg kun jobber 4 dager i uken så har jeg ikke noe å klage på. Fordi jeg jobber ikke fult og jeg jobber ikke hver dag. Det er helt latterlig og jeg blir så sint. Jeg blir sint fordi jeg så veldig ønsker å kunne jobbe hver eneste dag, jeg skulle ønske jeg var frisk nok til å jobbe hver eneste dag, at kroppen min tålte å jobbe hver eneste dag! Jeg er vandt til å måtte jobbe for det jeg ønsker meg, og nettopp det har jeg gjort siden den dagen jeg fikk lov til å begynne å jobbe. Jeg var 13 år og hadde så veldig lyst på hest, og eneste måten jeg fikk det på var å jobbe. Så helt siden jeg var 13 år til november i fjor har jeg stått på og jobbet. 

Derfor føler jeg meg så maktesløs, så hjelpesløs nå som kroppen protesterer så fort det blir for mye. Jeg vil gjerne, fordi det er så mye jeg vil, og jeg hater virkelig å være avhengig av andre, jeg vil og kan klare med selv. Jeg blir flau. Og enda mere vondt gjør det når noen kommer å forteller meg at jeg ikke skal klage, at jeg ikke har lov til å klage om jeg er sliten. Jeg jobber så hardt med meg selv hver eneste dag jeg skal på jobb. Jeg må psyke meg opp så utrolig mye for å klare å bare gå ut av døren her. Tanken på å skulle møte så mye fremmede folk, tanken på at de hvert eneste minutt kan dømme meg, det skremmer meg og jeg hater det. 

Men jeg burer meg ikke inne av den grunn. Jeg går over dørstokken, jeg kommer meg ut og jeg kommer meg igjennom en arbeidsdag. Selv om jeg i løpet av en arbeidsdag føler meg fortapt og har mest lyst til å gråte, jeg går igjennom utallige angstanfall og jeg gjemmer meg på do hver eneste gang det blir for tøft. 
Men hvorfor er det sånn at om man forteller at man er psykisk sliten så blir man sett ned på, hvorfor? Er det ingen andre enn oss som sliter som faktisk ser hvor mye vi jobber hver eneste dag for å prøve å bli bedre. Noen ganger blir jeg sliten bare av å gjøre den minste lille ting. Nettopp fordi jeg legger så hardt arbeid i å bli frisk at jeg bruker alle kreftene mine på å klare å gjøre den minste lille ting. 

Jeg skulle ønske det var mere akseptabelt å være psykisk syk og at folk heller kunne fått mere forståelse og heller en ekstra hånd. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

DE TOK FRA MEG NATTESØVNEN

Det her har vært en slitsom dag, men nå er jeg ferdig og jeg er så glad jeg ikke skal tilbake til Spar. Et kapittel er avsluttet og jeg gleder meg til et nytt skal begynne. Nå skal all fokus gå på å bli bedre og kanskje en dag bli frisk, noe jeg virkelig håper på. 

Men jeg sover så ekstremt dårlig om natta for tiden, altså jeg får nesten ikke sove uansett hvor utslitt og trøtt jeg er. Jeg bare ligger der, husker ikke så mye av det dagen etterpå men jeg kan fint ligge der i timesvis å bare se i veggen. Helt siden noen var å stjal hos oss har jeg vært så ekstremt skvetten, så våken og ikke minst redd. Angsten er større enn noe annet og det sliter. Den tiden som jeg en gang syntes var så fin å kunne ha for meg selv er ødelagt. Den tryggheten ved å være aleine er ikke lenger der, jeg hater det, jeg låser meg inne og lukker alle gardiner. 

Det er tragisk at det skal være sånn, at man ikke skal føles seg trygg hjemme i sitt eget hjem, at man er livredd for å sove i frykt for at noen skal komme. Jeg tenker på alt som kan skje og hva som vil skje. Nå begynner virkelig søvnløse netter å gjøre meg sliten!

Har du tips til hvordan jeg kan få litt mere søvn? 

DAGENS ANTREK 29/9

God morgen!

Nå som jeg har jobbet så mye kveldsvakter har vanene mine om å stå opp før 9-10 tiden blitt et mareritt. Det føles så umenneskelig å skulle stå opp før det, men så har man fått noen dagvakter og må snu helt om på døgnet. Jeg kjenner at det skal bli utrolig godt å få denne uka unnagjort, da er jeg ferdig på spar, mest sannsynlig er vi ferdig med å pusse opp og jeg kan endelig begynne å pakke. Herregud, jeg gleder meg bare til å få oktober av gårde og ferdig sånn at jeg kan få tid til å få orden på livet igjen! 

Alt jeg har på meg i dag er fra Lindex♥

28.09.2017

Heihei!

For en uke siden mottok jeg en pakke fra vita med noen nye hudpleieprodukter. Siden jeg hadde infulensa ble huden min så dårlig og den er enda ikke helt bra igjen etter så lang tid. Men nå har jeg altså i en uke brukt disse produktene og jeg er så fornøyd. Jeg merker så godt forskjell på huden min og det her er helt klart mine favoritter av alt jeg har prøvd. NIP+FAB har jeg hørt mye om etter at Kardashians gikk ut med at dette var det de brukte, og nå tenkte jeg det var på tide å teste det ut. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

NIP+FAB DRAGONS BLOOD FIX PLUMPING MASK:
Denne masken har jeg tatt på om kvelden for å vaske av om morgenen, den har mye fukt og retter ut linjer og rynker, altså den strammer opp litt.

NIP+FAB NO NEEDLE FIX DAY CREAM:
Denne tar jeg på om morgenen når jeg har vasket ansiktet, lar den tørke ordentlig før jeg begynner på noe annet. Jeg synes sminken min holder seg mye bedre etter jeg begynte å bruke denne! 

CAVIAR ANTI-AGE EYE SERIUM:
Denne smører jeg under øynene både morgen og kveld, jeg har veldig lett for å få store poser under øynene og mørke ringer, og denne er helt fantastisk! Den har virkelig fungert sånn som den skal! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

BLACK AND GREEN AUTUMN OUTFIT

Heei nydelige lesere!

Nå er jeg på tur ut døren, skal jobbe kvelden i dag og må forte meg å lufte hundene før bussen går. Det er jo så typisk meg at når jeg skal ta buss så må jeg stresse, men så når jeg står på bussholdeplassen og venter på bussen blir jeg super stressa for at den ikke skal komme! Men stort sett går det fint! Uansett så har jeg på meg verdens herligste genser, den er super god og den føles så godt ut, ikke minst er jeg glad jeg valgte grønn i steden for lilla eller svart som jeg vanligvis ville gått for. 

Håper du får en super fin dag! <3

Bukse fra bikbok – Genser fra Lindex – sko fra bianco

LEGEN SENDTE MEG HJEM NÅR JEG SKULLE VÆRT SENDT PÅ SYKEHUS

Jeg tenkte å fortelle en historie som skjedde for noen år siden. Jeg husker ikke akkurat hvor gammel jeg var men jeg gikk på barneskolen, kanskje siste året. 

Det hele begynte på tur hjem fra skolen, jeg bodde så nærme skolen at det tok meg 5 minutter å gå. Men denne dagen hadde jeg syklet ned til skolen og siden det bare var oppoverbakker på tur hjem trillet jeg sykkelen ved siden av meg hjem.  Nesten på toppen av den bratteste bakken klarte jeg å vri rattet på sykkelen sånn at jeg fikk sykkelrattet inn i magen, spesifikt på høyre side av magen. Det var selvfølgelig vondt der å da men jeg kom meg hjem igjen og tenkte ikke noe mere over det. 

Dagen etterpå hadde jeg store smerter i magen og klarte nesten ikke gå, jeg hadde så vondt og jeg lå kun i senga frem til mamma fikk ordnet med legetime. Vi fikk legetime samme dagen og det var bare å komme seg ned dit. Når vi kom dit ble jeg undersøkt, han klemte litt rundt om på magen min og spurte hvor jeg hadde vondt, jeg hadde mest vondt på høyre side. Men så fikk jeg et spørsmål, hadde jeg kasta opp? Og som jeg svarte da at nei det har jeg ikke, for jeg hadde jo ikke det, og dermed ble blindtarmbetennelse utelukket og jeg ble sendt hjem med smertestillende. 

I håp om at smertestillende skulle hjelpe sto jeg mye i dusjen, jeg brukte store deler av uka på å bo der, fordi varmt vann var det eneste som lindra smertene. Tilslutt kom mormor som er hjelpepleier og syntes at dette var så rart, at jeg skulle ha så vondt i magen uten at det var noe spesielt. Så da ble det ny legetime men denne gangen hos mormor sin fastlege. Jeg var ikke inne der i 5 minutter engang tror jeg før sykebilen kjørte meg rett til sykehuset. Et stikk i fingeren var alt som skulle til! Da jeg ankom sykehuset ble jeg kjørt rett inn på operasjonsbordet. 

Det viste seg at det var blindtarmbetennelse og den var på tur til å sprekke, vi fikk beskjed om at viss vi hadde kommet 10 minutter senere så hadde den sprekt. Jeg husker smerten som om det var i går, og jeg er evig glad for at det gikk så bra som det gjorde. Men så skal det sies at jeg er fly forbanna over legen som ikke tok en eneste prøve og bare sendte meg hjem.. 

 

DETTE VET DU IKKE OM MEG

» Jeg klarer ikke svelge tabletter
Det har vært et problem siden jeg har vært liten at tabletter det skulle ikke være noe lett å få ned. Jeg aner ikke hvorfor det er sånn men jeg har en slags sperre og må virkelig konsentrere meg for å få ned noen tabletter. Heldigvis har det blitt mye bedre og noen tabletter begynner å komme seg.

» Jeg ser ikke ut vindu når det er mørkt
Det her er litt teit, men det er noe med vinduer og mørket som skremmer meg. Jeg er livredd for at jeg skal se ut vindu og at det skal stå noen der. Altså man vet jo ikke, har man lys i vinduene så ser man jo ikke om det er noen på den andre siden. Så derfor ser jeg ikke ut vinduene når mørket har lagt seg. 

»Jeg hater sprøyter
Dette tror jeg har kommet når jeg var litt mindre og måtte opereres, det var så mye undersøkelser og mye sprøytestikk for å kartlegge hva som egentlig var galt. Men etter dette har jeg hatt et ganske anspent forhold til sprøyter. Jeg tar dem, men jeg liker det overhode ikke, og jeg tar ingen sprøyter med mindre jeg virkelig må. 

»Jeg spiser nesten ikke godteri
Det er egentlig veldig sjeldent at jeg kjøper godteri for å ha noe å kose meg med i helgene. Jeg har aldri vært spesielt glad i det og foretrekker heller bær fremfor godteri. Så hver gang vi er i sverige så er det stort sett S som kjøper godteri mens jeg heller vil ha med meg kjøttdeig og bacon hjem. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

BLI KVITT DET NEGATIVE

Nå er jeg så sliten og kan ikke huske sist jeg var så sliten. Den siste tiden jeg vært på en så bra plass, jeg har hatt det så bra med meg selv og jeg har klart å komme meg igjennom dagene uten noe negativt. Men jeg merker godt hva som påvirker meg på en dårlig måte, og det er derfor jeg har tatt det valge om å si opp jobben min på Spar. Det er en plass som ikke gjør meg noe godt lenger og jeg klarer ikke ha det sånn, jeg sitter her i sofaen og armene mine føles lamme ut, hvert eneste tastetrykk kjenner jeg og hver eneste gang jeg må bruke de fysisk så skjelver jeg. Så sliten er jeg. 

JEG MISTER HÅRET MITT

Heisann!

Er det noe jeg virkelig har begynt å bli lei så er det dårlig hud og hår som røyter ekstremt mye. Jeg snakker om at håret mitt røyter så mye at jeg finner det over alt, til og med inni sokkene, og det er ikke bare små menger med hår. Jeg er livredd for å ta igjennom håret fordi da sitter jeg som regel igjen med mengde hår i hånden. Jeg fikk tips fra ei venninne om Hair Luxious og bestilte meg en pakke hjem, jeg har hørt mye om det og jeg håper virkelig det gjør under for håret mitt også! Jeg har aldri hatt så stort problem med hårtap før! 

Nå har jeg gått på det i 3 dag og tatt to tabletter hver dag, jeg har bare bestilt en gang fordi jeg som regel ikke får noe virkning av sånne ting og derfor ikke helt tror på det. Men jeg gir det en sjanse! Jeg bestilte meg også multivitaminer, er det noe kroppen min virkelig trenger som jeg er super dårlig på å gi den så er det vitaminer. Nå håper jeg på å merke forskjell både på hår og kropp!

Har du prøvd noen av disse? 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

WELCOM AUTUMN

Okei jeg skal ærlig innrømme at det er ganske fint om høsten, altså er er jo så mye fine farger ute å går og ikke minst kan man kle seg i litt varmere klær uten å renne bort. Det skjer mye forandringer om dagen og det kjennes ut som om formen virkelig begynner å jobbe mot bakteriene som herjer i kroppen. Innen denne uka er omme vil jeg helt klart få en ny start, det blir en tid fremover hvor jeg kommer til å få det så mye bedre med meg selv! 

Er du glad i høsten?