SISTE MANDAG I SEPTEMBER

God mandags kveld! 

For en deilig start på uka, kropp og hode er i form og energien er på topp. Tenk at det er 1 oktober i morgen, enda en mnd som bare har sust forbi, men som jeg er veldig glad for at er over. Det har vært så slitsomt lenge nå, og endelig begynner ting å ordne seg igjen, SÅ GODT! Selv om jeg fremdeles er litt sliten etter helgs festligheter har jeg fremdeles energi nok til å gjøre ting etter jobb. Å i dag har jeg vært ute å spist middag sammen med Nanna som har bursdag i dag🎁

I helga reiste jeg opp til Anja i Valdres, og det er alltid så koselig å dra dit, og ikke minst fint. Jeg burde dra dit oftere, mitt første nyttårsforsett. Vi spiste god hjemmelaget pizza og var ute på oktoberfest. Heeldigvis tok jeg med meg andre klær tilfelle at kostymet skulle være helt grusomt, og hva var det?? GRUSOMT. Men kostyme eller ikke, det ble en vellykket kveld med fine folk og mye dansing, så mye dansing at jeg fremdeles er støl. Nå skal jeg ta på baker hatten og prøve meg på horn. Jeg er så lei av å spise brød til lunsj på jobb, og horn er jo utrolig godt! 

Ha en fin uke!🍁

UPDATE 270919

Fy fader for noen uker dette har vært. Sist jeg la ut noe hadde jeg 3 dager igjen med penicillinkur, og det har skjedd så masse. Jeg har heldigvis blitt kvitt halsbetennelsen og kroppen føles bra igjen. Jeg har hatt 2 sikkelig psykisk vanskelig uker og hodet mitt har eksplodert ti tusen ganger, jeg har tenkt og grått om hverandre. 

Det siste 1 og halvt året har jeg hatt en jobb som har gitt meg så mye, som har gitt meg muligheten til å komme meg opp på beina igjen og som virkelig har hjulpet meg psykisk. Jeg har hatt en hverdag med rutiner og en hverdag fylt med mening. Endelig hadde jeg en jobb jeg stortrives med, jeg møtte mennesker jeg er så glad for at jeg har møtt og har fått jobbe med og jeg sitter igjen med så mange erfaringer rikere. Ikke bare jobbrelatert men også en utvikling i meg selv, en utvikling som har gjort meg mere selvsikker og som har gitt meg troen på meg selv.

Men. 

Mandag forje uke fikk jeg en telefon jeg virkelig skulle vært for uten. For det å gå fra sikker inntekt til å ikke vite hvordan de neste mnd blir, det er tøft. Sikkelig tøft. Det ble varslet om nedbemanninger i firma og dessverre men ikke uventet ble jeg en av de 30 som fikk brev. Og selv om jeg var sikker på at jeg kom til å få brev, var det likevel som et slag i magen. Det var noen utrolig tøffe dager og jeg klarte ikke annet enn å bare ligge i senga, spiste ikke stort og sov for det meste. Å det var helt klart veldig tungt å komme tilbake på jobb og vite at jeg ikke lengre skulle få jobbe med en så fantastisk gjeng, eller ikke vite hvordan neste år skulle bli. 

Heldigvis hadde jeg lykken med meg og vet hvordan de neste mnd blir, jeg har fått jobb igjen, fast inntekt og en hverdag med rutiner. De 3 siste dagene har jeg vært på den nye jobben, og jeg stortrives allerede. Det er en utrolig fin plass, med en hel gjeng som bare vil deg godt, det er i alle fall mitt inntrykk. Jeg har blitt godt tatt i mot, kost meg og gleder meg til fortsettelsen. Jeg er sliten i hode av alle nye inntrykk, ny informasjon og en ny hverdag, og jeg skal bare kose meg i helgen og gjøre meg klar for en ny uke på mandag! 

Ha en fin helg!❤️

 

HELG

Hallo!

Et liten oppdatering midt i halsbetennelse og penicillin. Det har vært stille en stund her nå, men kroppen har trengt all den roen den har fått nå, og det har vært godt for kroppen. Fredag for en uke siden var jeg hos legen, fordi jeg var så hoven i halsen og klarte ikke svelge omtrent, alt jeg fikk i meg var is og drikke. Å med god grunn fikk jeg penicillin og et stikk i fingeren. CRP var på 50!!

Så at kroppen hadde mye dritt i seg var ikke noe tvil, og det er nok litt min egen skyld også, ettersom jeg ikke hører de første ropene om å ta det rolig. Men nå er formen stigende, det er 3 dager igjen av kuren og jeg gleder meg til å kunne gå på jobb igjen. For å ligge sånn som det her i så lang tid gjør meg ikke noe annet en deprimert, jeg har prøvd å ikke havne i denne rundgangen med å føle meg dritt fra jeg våkner om morgen. Men forhåpentligvis vil dette bli bedre når jeg kommer tilbake på jobb.

Ha en fin helg❤️

EN HVERDAG MED BEGRENSNINGER

For det er sånn det har blitt, en hverdag som må styres etter hva hendene mine tillater. For 6 år siden fikk jeg kontakteksem på hendene, og i starten var det så lite at det jeg har nå er ekstremt. Kontakteksem er en betennelse i kroppen som kommer av enten allergi eller irriterende stoffer. I år har jeg vært inn å ut hos hudleger flere turer for å prøve å kartlegge hvorfor jeg får det, og uten noen lykke. Det er testet og kartlagt, men uten hell, ingen utslag på allergi testing av diverse ting. Jeg har fått utallig mange forskjellige kremer, både som jeg har prøvd å leger og av andre sin erfaring, og nå sitter jeg igjen med 5 forskjellig type kremer som må brukes for å kunne prøve å holde det i sjakk. 

Det klør, det svir, det er hovent og det er så faders vondt. 

Å hele tiden måtte tenke på hva man gjør eller ikke gjør er slitsomt for hode, jeg må hele tiden passe på å ikke vaske hendene med såpe med parfyme, eller ikke smøre meg med noe som har parfyme i. Jeg må smøre meg med salve etter hver gang hendene har vært i kontakt med vann. Vaske hår med hansker, og helst ha bomullshansker under plasthansker. Sove med bomullshansker om natten, for å slippe å våkne av at du omtrent klør av deg fingrene om natten. Men det aller verste må være den begrensningen det gir når jeg har så vondt at jeg ikke klarer å gjøre ting eller være på jobb. De dagene hvor det er så betent og så hovent at jeg ikke engang klarer å ta meg i håndflaten. Eller når man gruer seg til å reise ut på ting, fordi hendene dine er bare 2 store åpne sår, jeg gjemmer hendene mine så godt jeg klarer, men når jeg skal hilse på folk, eller sitter på tlf, alt som jeg egentlig må ha hendene oppe er et mareritt.  Det er ekstremt plagene for meg og det siste året har det plaget meg så mye. Jeg blir lei, sint og frustrert.