131119

Hadde jeg aldri turt å ta steget, hadde jeg aldri vært her nå.

I går mottok jeg et stort brev i posten, et brev jeg har brukt 3 år på å få, og endelig er det her, i mine hender. Det ene beviset på at jeg klarte det jeg aldri trodde jeg skulle gjennomføre. For det første hadde jeg aldri trodd jeg skulle klare å fullføre siste året på videregående etter sommerferien som ble fylt med sorgen etter å ha mistet en av de viktigste personene i livet mitt. Å når jeg tenker tilbake på det nå, så har jeg ingen anelse hvordan jeg klarte det. Fordi, selv etter 5 og halvt år, så er sorgen så tett og nær at noen dager føles endeløse og uten mening. Man skulle tro at etter 5 år så burde ting begynne å bli som normalt, at sorgen ikke tar opp så mye plass, men så feil tar jeg. For uansett hvor mange år det går, så er tomrommet og sorgen etter ei storesøster der. Å det blir aldri borte.

Videregående gikk, jeg besto og fikk studiekompetanse. Mye av det året må jeg takke alle i klassen min for, for at nettopp de så meg og for at de klarte å få meg gjennom et helt skoleår, selv med en sorg så stor. Den dag i dag er jeg stolt og ydmyk for at jeg hadde så mange fine folk i livet mitt, og for at jeg i dag står med muligheten å videreutdanne meg. Men hvordan det neste 1 og 1/2 året skulle gå, det er noe jeg egentlig ikke skjønner den dag i dag. Hvordan jeg valgte å være lærling i hestefag, med hester. Altså det vesenet som faktisk tok livet fra min søster.

Lærling året var tøft, og fagprøven enda tøffere. Ikke fordi jeg ikke følte jeg mestra det, men fordi jeg var så følelses vrak og langt nede. At jeg i det hele tatt var i stand til å ta en fagprøve er helt utrolig. Jeg husker veldig lite av tiden før prøva, men en ting husker jeg veldig godt, jeg husker at jeg lå konstant i sengen og kom meg ikke opp. Jeg husker ikke at jeg spiste mat, gikk på do eller sjekket telefonen, alt dette er borte, alt utenom sengen min, som jeg elsket å ligge i.

Men jeg er glad jeg kom meg gjennom prøva, bestått og ferdig. Det hadde vært et år jeg hadde måtte sette frykten så langt bak i hodet og jeg måtte lære meg å ikke være redd. Å det ville jeg heller ikke, men på en måte vil aldri stall livet bli det samme igjen. Jeg skvetter til med en gang hestene rører seg litt uvanlig, er på vakt å prøver å ha 100% kontroll. Men det har man jo aldri. Uansett hvor usikker og kanskje litt redd jeg er, så kommer jeg aldri til å slutte. For selv om hest var det som tok fra meg det kjæreste jeg hadde, så er det også hest som har fått meg tilbake til hverdagen. Tilbake til et liv som er verdt å leve. For meg er hest terapi.

Den eneste terapien som fungerer og som hjelper meg å kjenne nærheten av storesøsteren min og en mestringsfølelse. En følelse jeg aldri vil leve uten. Å nå som jeg står her, med fagbrevet i hånda, en følelse som ikke kan beskrives. Det gjør godt å vondt, det er et bevis på hva jeg faktisk har fått til, og det er beviset på at jeg aldri ga opp.

DEN FØRSTE SNØEN

Det er en helt spesiell følelse når de første snøfnuggene daler ned fra himmelen å treffer bakken. Jeg har et hat/elsk forhold til snø, det er utrolig koselig med snø og det lyser jo opp en ellers så mørk vintertid. Men det kan bli for mye av det gode, og jeg liker aller best når det ikke er alt for mye snø. Nå ligger det snø overalt her hjemme, og jeg grudde meg ganske mye for å kjøre til Hønefoss i dag, det var snø, glatt og det er alltid nervepirrende å kjøre første snøfall. Men det gikk utrolig bra både ned til Hønefoss og hjem igjen, selv om jeg kjente på høy puls noen ganger. 
Jeg er i full gang med planlegging av julefeiringen og har fått kjøpt inn så å si det meste. I år har jeg invitert til jul hjemme, og vi blir hele 8 stykker. Å er det noe jeg virkelig elsker så er det jul og feiring, det er så viktig for meg, og det er utrolig godt å vite at jeg bare kan ta en tlf til mamma som sitter klar for å svare på alle mine spørsmål. 

Nå er det straks klart for hjemmelaget pizza og en sikkelig tv kveld❤️

SOMETHING BLUE

Reklame | nelly.com

Jeg pleier sjeldent å handle klær på fullpris, men når jeg først gjør det så er det fordi jeg virkelig faller for et klesplagg. Vanligvis hater jeg å shoppe når det ikke er salg og jeg pleier å være en ivrig følger med på arvegrupper på facebook. Dette året har jeg vært utrolig flink til å ikke kjøpe så mye nye klær, ikke engang når jeg var i London kjøpte jeg så mye, jeg kjøpte det jeg trengte og that´s it.

Nelly.com hadde 25% på sitt eget merke NLY og jeg falt pladask for denne marineblå kjolen, å nå som jeg sitter med den her hjemme elsker jeg den enda mere, den er så fin! Jeg må sy inn eller bruke noen sikkerhetsnåler på den utringningen, men fy fader for en kjole. Den er så deilig å ha på seg og har et utrolig fint belte som følger med kjolen, den gir en fin midje og jeg gleder meg så masse til å ta den i bruk!

Kjolen finner du her 

3 tips til en bedre mandag

Alltid våkner jeg tidligere på mandager, jeg vet ikke om det er angsten for å forsove seg eller om jeg rett og slett bare er gira på å starte uka. Uansett grunn så er det utrolig deilig å komme seg opp om morgenen og få en sikkelig start på dagen, før sto jeg opp 10 minutter før jeg måtte dra og nå står jeg fint opp 30-40 minutter før jeg må dra. Det er fordi jeg synes det er så godt å ha god tid på badet og til å smøre matpakke, før smurte jeg alltid pakke dagen før, men jeg synes maten er best når jeg lager den samme dagen. Dette sammen med noen punkter jeg forteller meg selv gjennom dagen gjør at mandager ikke er så ille, her har du noen tips;

    1. Drikk vann! Vann gjør virkelig underverker og du blir mere oppkvikket om du er flink til å drikke vann gjennom dagen. Samtidig takker kroppen deg.
    2. Vær positiv! Det punktet her bruker jeg mye, selv om alt føles dritt og man helst ikke vil se en eneste person så prøv å tenk positive tanker. Det hjelper meg og automatisk blir man mere positiv jo mer positive tanker man har.
    3. Ikke stress! Dette er så viktig. Selv om det kanskje er mye å ta igjen etter helga og sjefen henger på skuldrene dine over hvor mye det er å gjøre, trekk pusten dypt, senk skuldrene og ikke stress

Med disse tipsene kommer jeg meg gjennom mandagskneika og har masse energi når jeg kommer hjem fra jobb. Å hva er vel bedre enn å kaste seg over husarbeidet som venter, eller lage en sikkelig middag. Alt er så mye lettere når man har overskudd til overs!

Hva gjør du for å holde hodet oppe på mandager?

60 ÅRS LAG

God søndag!

Denne helgen har gitt meg litt å tenke på, og hvorfor jeg ikke er flinkere på å oppdatere her inne. Jeg elsker jo å drive med blogg, og ikke fordi jeg tror det kommer til å gjøre meg rik, men fordi det er min egen plass hvor jeg kan dele alt jeg ønsker og skrive akkurat det jeg vil. Jeg glemmer det litt for ofte og akkurat den siste tiden har vært veldig vanskelig. Men nå skal jeg ta hver dag som det kommer også ser vi hva som skjer.

På fredag ble jeg ferdig med alt av husarbeid, med både vasking av gulv og klesvask! Å guri så deilig å ikke måtte tenke på det i helgen. På tirsdag kommer takstmann og skal se på leiligheten og da er det god å bare støvsuge gulvene på mandag så alt er klart. I går sto jeg opp tidlig, bakte brownies og rett og slett hadde en sikkelig egenpleie dag. Med ansiktsmaske, eyepads og en god varm dusj. Å sånn som jeg trengte det, for jeg har følt meg helt jævlig i det siste og har ikke gidde å ordna meg i det hele tatt, og ikke noe er bedre enn å føle seg fresh!

I går feiret vi faren til S som blir 60 år med et overraskelses lag, og det er så koselig når personen laget er for setter så pris på det som faren til S. Det var en utrolig koselig kveld hvor hele familien var samlet, samt venner. God mat og godt selskap. Nå i dag har jeg satt igang en bolle som står til heving, det blir ferske horn med ost inni.